Alexander

defender of mankind. Mighty, beautiful power

Your eyes pierced my soul and made it tremble
Your sword pierced my heart and made it bleed
Your hand shook my emotions to life

Give me water, I will make it a wave, to quench our thirst
Breathe on me a gentle breeze, I will make it storm, to lift us up
Take me to your land, I will make you an empire, to kneel for us
I will burn on your throne, cleanse your path with fire
Be life to my death, I will be power to your power.

Emotions

I'll give them the best of my emotions, my fury, frustration and anger
It is time to retaliate. I take back what is mine, myself
Darkness will surround me, protect me and lead me to my rightful seat


They tried to drown me, to put out my inner fire
I will swim in the darkness of the deep, and the ground will rupture
and release the sithering heat that is within me
They shield me, built walls around me, so I wouldn't wither in the storm
I tore the wall down and step into the whirlwind, I will be the center of commotion.
They moved me like a pawn, now I am the queen, 
the one with all the moves and all the power


I will love the ones worth loving and grace the ones deserving... myself
My foes, fear me. You tried to keep me captured, I am free.

Min gud

Dødens lenker sluttet seg om meg, dødsrikets bånd snørte seg om meg.
Du senket himmelen og steg ned med svarte skyer under sine føtter.
Du gjorde mørket til sitt skjul, og rundt deg hadde du som et telt svarte, regntunge skyer.
Fra stråleglansen foran deg brøt hagl og glødende kull fram gjennom skyene.
Du skjøt dine piler og spredte mine fiender, med lyn i mengde skremte du dem.
Havbunnens renner kom til syne, jordens grunnvoller viste seg da du truet, Herre, 
ja, pustet og fnyste av vrede.

Du lærer mine hender opp til strid, mine armer til å trekke sverd.
Jeg jager mine fiender, tar dem igjen, og snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg, men ligger under mine føtter.
Du ruster meg med styrke til striden og tvinger mine motstandere i kne.
Du slår mine fiender på flukt, jeg utrydder dem som hater meg.
De roper, men det er ingen som berger,

jeg knuser dem som støv for vinden og kaster dem ut som avfall i gaten.
Du berget meg fra folk som lå i strid, og satte meg over folket.

Mennesker jeg ikke kjente, må tjene meg, de adlyder bare de hører om meg.
Fremmede kryper for meg, de kommer skjelvende ut fra sine borger.

Du frir meg fra mine fiender, løfter meg høyt over motstanderne og berger meg fra voldsmenn. Derfor vil jeg prise deg blant folkene.

Hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Rer jeg leie i dødsriket, er du der.
Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt»,
så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og formet i jordens dyp.
Jeg hater jo dine fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot.
Jeg hater dem med et grenseløst hat og holder dem for mine fiender.
Se om jeg er på den onde sti, og led meg på evighetens vei.

Hvem er jeg?

Alea jacta est, mei amitto. Terningen er kastet og jeg har tapt. Jeg er blott en brikke i spillet om makten, pengene, æren. Jeg er fargen som maler bildet rødt, de fører penselen, jeg er strengen som skaper søt musikk, de holder sitaren, jeg er et beger de fyller med søtt øl og drikker av når de er tørste. Hvor har det ført oss? Ned i avgrunnen, under skyggene, inn i mørket. Her vil jeg bo.


En maler er ingenting uten sitt redskap, musikeren overflødig uten sitt instrument, ølet spilt uten et beger til å bære det, spilleren intet uten brikken. Imperium.  Makten er min. Morianas era er kommet.


Alea jacta est, victoria mei; terningen er kastet, seieren er min.